betydning for menneskehetens overlevelse
som engasjerer meg.
Det var rundt
forrige århundreskifte at
unge kunstnere søkte seg til Arvika og
innsjøen Racken, 35 kilometer nordover.
Rackstadmuseets virksomhet tar utgang-
spunkt i kunstneren Christian Eriksson,
som vokste opp i Taserud, der faren drev
en liten gård og et møbelsnekkerverksted.
Christian reiste rundt som svenn for
å forbedre møbelhåndverket sitt, men
gjennom kunstnervenner i Paris ble han
ledet inn på kunstnerbanen.
Rackstadkolonien var en vennekrets av
kunstnere. Da Gustaf Fjæstad (1868–1948)
og kona Maja Fjæstad (1873–1961) først
kom til Arvika i 1898 fikk de leie Christian
Erikssons ateliervilla Oppstuhage, som
han hadde bygd til seg selv og kona Jeanne
Tramcourt da de sammen vendte tilbake
fra Frankrike til Sverige. Selv fortsatte han
snart kunstnerreisen sin i Stockholm.
Ekteparet Fjæstad flyttet så til Kamp-
udden ved Racken, der de bygde eget hus
og atelier. Maja var i tillegg til en dyktig
maler også grafiker og tekstilkunstner.
Hun var del av gruppa som i 1922 startet
Sveriges eldste kunsthåndverksbutikk,
Arvika kunsthåndverk.
Etter Gustaf og Maja kom Björn
Ahlgrensson (1872–1918) med kona Elsa
till Arvika. De bosatte seg i Perserud, som
også ligger ved Racken. Noen år senere
flyttet Fritz Lindström (1874–1962) till
trakten. Disse kunstnerne, samt lokale
malere som Alfred Ekstam (1878–1935),
Bror Sahlström (1869–1915), Ture Ander
(1881–1959) och Bror Lindh
(1877–1941) utgjør stammen i kunst-
nergruppa som kalles Rackstadkolonien.
De ble drevet av en nasjonalromantisk
lengsel etter natur og landlige omgivelser,
samt en søken etter lys, mørke og vemod.
De ble også lokket av muligheten for å
kunne bo og leve billig her på landsbygda.
– Disse kunstnerne var unge, sinte,
fattige og omstridte, slår Lena fast. De var
fascinert av naturen og ville finne ut av
magien der. De var interessert i primitiv
ekthet, den enkle opprinneligheten.
– Jeg tror fortsatt på å slippe inn og
gjøre plass for unge kunstnere. Vi må være
åpne for forandring og utvikling.
Derfor har hun med tanke på framtida
begynt med å invitere studentene ved
Sveriges kunsthøgskoler som i 2013 tar sin
mastereksamen og som har tilknytning til
Värmland.
– Jeg er overbevist om at jeg, selv om jeg
har sett mye og jobbet lenge med kunst og
kultur, kommer til å bli veldig overrasket
over det de de har å vise fram. Uttrykk
som er nye for oss og som vi ikke har sett
tidligere.
Som kunstmuseum vil Lena også
at Rackstadmuseet skal bidra til å øke
forutsetningene for at kunstnere skal
kunne leve av kunsten sin.
– I industrisamfunnet ble kunstnere
tilbudt en frisone. Det var ikke forventet
at en kunstner skulle bli normalisert.
De skulle ikke snakke så mye om det de
gjorde, kunsten skulle snakke for seg selv.
Rackstadmuseet
Rackstadmuseet,
Arvika: Åpnet i 1993 for
å samle og vise fram
kunst og kunsthåndverk
fra den såkalte
Rackstadkolonien, som
arbeidet i traktene
omkring Arvika rundt
1900. Hovedbygningen
er kunstneren Christian
Erikssons barndomshjem
Haget. Til museet hører
også kunstnerhjemmet
hans, Oppstuhage, samt
et sommeratelier.
Regelmessige
midlertidige utstillinger.
Butikk med värmlandsk
kunsthåndverk og
litteratur. Kafé med
sopplunsj og stort utvalg
av hjemmebakst.
112 | naturligvis
