26
Varsomt utviklet
kulturarv
Klässbols Linneväveri er et populært
besøksmål, og fabrikken og butikken
lokker til seg ca. 80 000 interesserte hvert
år.
Denne suksessen skyldes både
standhaftighet og nytenkning. En ubrutt
kjede av fire generasjoner med vevere
i familien Johansson har vernet om
tradisjonene mens også nye teknikker er
blitt introdusert.
Den 90-år gamle historien er levende
her på fabrikken.
– Våre besøkende får lov til å gå rundt
Klässbol er et lite sted 20
kilometer sør for Arvika i
värmland. I dag er stedet
sterkt forbundet med lin-
veveriet som representerer
svensk design og kvalitet på
sitt aller beste.
Klässbols linneväveri:
Familiebedrift som i
dag drives av fjerde
generasjon. grunnlaget
ble lagt hjemme på
kjøkkenet hos
Hjalmar Johansson
i 1920. gamle
vevmønstre benyttes
fremdeles. Har blant
annet levert duker og
servietter til det årlige
Nobelarrangementet
samt til norske og
svenske ambassader
verden over. Alle
besøkende kan fritt
se seg om i veveriets
produksjonslokaler –
med eller uten guide.
Butikkutsalg.
Klässbols
linneväveri,
Arvika
å se vår produksjon på egen hånd, forteller
daglig leder Andreas Johansson som i
2003 overtok styringen etter sin far Dick
Johansson. De fleste setter stor pris på å
se hvordan de produktene man har tenkt å
kjøpe blir til.
– Gir man beskjed før besøket er det
mulig med guidet omvisning der en av oss
forteller om foretakets historie, hvordan
vi arbeider i dag, hvilke prosjekter som
preger vår utvikling og hvordan vi arbeider
med design, fortsetter han.
selv De elDre vevstoleNe
vi har fungerer,
og de er fremdeles i bruk. De er levende
museumsgjenstander. Andreas Johansson
er stolt over familiens og virksomhetens
bakgrunn.
– Min farfar ble født her i Klässbol i
1884. På begynnelsen av 1900-tallet forlot
han hjembygden og utdannet seg smått om
senn til vever i Borås.
Etter å ha skaffet seg yrkeserfaring
vendte han i 1918 tilbake til Värmland
sammen med sin hustru Augusta og deres
åtte barn. Hjalmar Johansson gjorde et
forsøk på å redde driften ved Stafnäs
Ullspinneri. Det gikk ikke så bra, men
han hadde samtidig, ved hjelp av sin
håndvevstol hjemme på kjøkkenet, begynt
å veve laken og håndklær i lin på oppdrag
fra sine venner og bekjente. Linet kom fra
bønder i traktene.
I 1921 kjøpte han sin første mekaniske
vevstol – en svært viktig milepæl i
familiens historie. Den ble installert
på kjøkkenet. Men, det var ikke nok
takhøyde. For å få plass til jacquarden
måtte han lage et hull opp til soverommet i
andre etasje.
Neste steg i utviklingen tok han i 1924
da han fikk råd til å kjøpe en militærbyg-
ning og kunne flytte veveriet dit. Han
investerte i ytterligere to vevstoler.
– Men Hjalmar gikk bort da han var
bare 44 år gammel, forteller Andreas
Johansson. Akkurat da virksomheten
begynte å gå godt.
De eldste barna, Stina på 19 år og
Vitalis på 17 år, overtok ansvaret for
veveriet. Hjalmar hadde dessuten vært
klok nok til å tegne en livsforsikring uten
at hans hustru visste om det. Pengene kom
godt med. De 4 443 kronene og 76 ørene
ble brukt til å betale ut Hjalmars lån.
Veveriet kunne leve videre.
– Min far, Dick Johansson, og hans brødre
Sven-Olof og Torbjörn tok over ved neste
generasjonsskifte i 1975, fortsetter han.
liNlakeN har i alle tiDer
vært kjent for
sin velgjørende effekt. Linet er en naturlig
råvare som gir et luftig produkt som lett
klässbols linneväveri
64 | naturligvis
