Kvartalsrapport Q4 2017

KVARTALSRAPPORT

| 4. KVARTAL 2017

Eiendomsskatt – kapitaliseringsrenten

Eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftverk over 10 MVA fastsettes

gjennom en nåverdiberegning der kapitaliseringsrenten er av stor

betydning. På bakgrunn av et anmodningsvedtak fra Stortinget

høsten 2016, hadde Finansdepartementet foretatt en vurdering av

kapitaliseringsrenten og i den forbindelse innhentet to uavhengige,

eksterne vurderinger. På den bakgrunn foreslo regjeringen å holde

kapitaliseringsrenten uendret på dagens nivå, 4,5 prosent, noe som

fikk tilslutning fra flertallet (regjeringen + V og KrF).

Eiendomsskatt på produksjonslinjer eid av kraftprodusenten

Dette har vært en uavklart problemstilling i flere år. Høsten 2015

konkluderte Høyesterett med at slike linjer ikke var å anse som del

av produksjonsanlegget. I forslaget til statsbudsjett høsten 2017

opplyste Finansdepartementet at «Departementet vil sende på

høring et forslag om å endre gjeldende rett slik at produksjonslinjer

anses som en del av kraftanlegget de betjener.» Sommeren 2017 ble

det gjennomført en høring i tråd med dette og i forslaget til stats-

budsjett for 2018 ble lovendringen foreslått og vedtatt. Endringene

innebærer at produksjonsrelaterte nett eid av kraftprodusenten igjen

skal anses som en del av kraftanlegget, slik kraftprodusentene hele

tiden har hevdet.

Eiendomsskatt på verk og bruk

Regjeringen foreslo at det ikke lenger skulle være anledning til å

skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner

(verk og bruk) for andre virksomheter enn vannkraft, vindkraft og

landbaserte petroleumsanlegg. Endringen skulle fases inn over en

periode på 5 år. På dette punkt resulterte Stortingets behandling i

flere endringer, den viktigste for vår sektor var at også nettanlegg

(strømnettet) holdes utenfor forslaget om fritak for eiendomsskatt på

produksjonsutstyr og installasjoner. Endringen er imidlertid effektiv og

positiv for andre virksomheter som bl.a. fjernvarme og fiber. I tillegg

til at nettanlegg ble unntatt fra regjeringens endringsforslag, ble det

det også besluttet å øke innfasingstiden fra 5 til 7 år.

HELHETLIG KLIMA- OG ENERGIPOLITIKK

Europeisk klima- og energipolitikk mot 2030

I fjerde kvartal deltok Energi Norge i diskusjonene i Brussel om

revidering av regelverket for det europeiske energimarkedet (vin-

terpakken). Etter vedtak blant medlemslandene og i Parlamentet

går det mot avsluttende forhandlinger våren 2018. Energi Norge har

sikret norske posisjoner i Eurelectrics innspill til endringsforslag, og

har deltatt i nordiske møter og dokumenter. Energi Norge har tatt

til orde for at klimakvotehandelssystemet ETS må beskyttes som

det sentrale virkemiddelet i pakken, og at det må være fleksibilitet

i bidragene til det europeiske fornybarmålet. Vi har deltatt i et

utredningsarbeid med franske analytikere (I4CE), dette er brukt og

vil også brukes videre i debatten. Vi ser nå spor av disse posisjonene

i endringsforslagene som foreligger både fra Rådet og Parlamentet.

I fjerde kvartal ble det også laget et eget forslag om å knytte åpning

av støttesystemer på tvers av land til fysisk kapasitet som ble brukt

i dialogen med EU. Også dette er nå med i endringsforslagene. Møte

med NVE og OED om pakken ble avholdt, og det er planlagt nye

møter med norske myndigheter og beslutningstakere i Brussel i 2018.

Forslaget til nytt regelverk for kvotepliktig sektor (ETS) fra 2020

ble endelig vedtatt i fjerde kvartal. Sletting av permanente over-

skudd av kvoter er et sentralt punkt i vedtaket som Energi Norge

i lang tid har tatt til orde for direkte og gjennom Eurelectric.

Forslag til norsk mål på 40 prosent for ikke-kvotepliktig sektor ble

fremlagt av Kommisjonen i juli 2016, samtidig med nytt regelverk

for fleksibilitet. Regelverket ble vedtatt 21. desember 2017 med god

håndtering av forholdet til ETS slik Energi Norge har tatt til orde for.

Energi Norge har i fjerde kvartal fulgt debatten og støttet Eurelectrics

syn på elektrifisering som en hovedstrategi for transport og bygg. I

2018 vil arbeidet med gjennomføring i Norge skyte fart, og debatten

i Brussel om virkemidler for elektrifisering av transportsektoren vil

forsterkes blant annet gjennom en planlagt Eurelectric-studie.

Norsk helhetlig energi- og klimapolitikk

Energimeldingen ble behandlet i Stortinget sommeren 2016. Energi

Norge har i fjerde kvartal fortsatt arbeidet med å følge opp meldingen

sammen med medlemmene og fulgt opp sakene overfor myndighe-

tene. Omfattende og akseptable endringer i industrikonsesjons-

loven, vassdragsreguleringsloven, vannressursloven og jordlova

ble vedtatt i andre kvartal etter aktiv dialog med Energi Norge.

Endringene trer i kraft 1. januar 2018. I fjerde kvartal har vi fulgt opp

høringsuttalelse om endringer i myndighet i mindre vannkraftsaker.

Energi Norge har i dialog med NVE fulgt opp en nasjonal ramme

for vindkraft, samt oppfølgingen av mål for energieffektivisering.

Stortinget vedtok i andre kvartal en norsk klimalov. Energi Norge har

tidligere gitt innspill til forslaget og deltatt på høringsmøter. Loven er i

tråd med våre innspill. I fjerde kvartal deltok Energi Norge i debatten om

oppfølgingen av loven og interaksjonen med statsbudsjettet for 2018.

Regjeringen la i juni 2017 frem en klimamelding som prioriterer

virkemidler i ikke-kvotepliktig sektor slik Energi Norge har tatt til orde

for. Energi Norge har i tilknytning til meldingen i fjerde kvartal jobbet

med NHO for å forberede innspill til den planlagte Stortingshøringen

i februar 2018. Det er gitt innspill til en avtale mellom myndigheten

og næringslivet om utslippsreduksjoner fra næringstransport, blant

annet gjennom elektrifisering.

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft la frem sin

rapport i slutten av oktober 2016. Regjeringen la i fjerde kvartal

frem en egen strategi for grønn konkurransekraft i forbindelse med

budsjettet for 2018. Energi Norge leverte i fjerde kvartal innspill til

oppfølgingen, blant annet i regjeringens klimaråd. Oppmerksomheten

har vært betydelig rundt målet om at Norge skal ta en global lederrolle

gjennom å bli det første fornybare og fullelektrifiserte samfunnet

i verden innen 2050.

Opprinnelsesgarantier

Energi Norge har i fjerde kvartal arbeidet videre med nasjonale og

europeiske prosesser omkring opprinnelsesgarantier. Etter OEDs