4 / 18
4
|
KVARTALSRAPPORT
| 4. KVARTAL 2017
Bransjen var særlig opptatt av at man ivaretok framtidig behov for
fleksibilitet i kraftsystemet, der særlig magasinrestriksjoner, men
også minstevannføringer, kan slå svært uheldig ut.
I samarbeid med en rekke medlemmer har det foregått et betydelig
arbeid med rapporten om verdien av vassdragsregulering i begrensning
av flomskader. Målet er å utvikle en modell som kan benyttes i
konsesjons- og revisjonssaker. Rapporten lanseres på nyåret.
Energi Norge har samarbeidet godt med NVE i løpet av høsten
innenfor FoU–prosjektet Opprusting og utvidelse av vannkraftverk
i lys av nye rammebetingelser (2017-2019). NVE arrangerte sammen
med Energi Norge verksted innenfor prosjektet 29.-30. november.
Her ga Energi Norge og mange medlemmer veldig relevante
presentasjoner og innspill. Særlig viktig var de tydelige eksemplene
på hvordan skattesystemet kan virke vridende for optimale investe-
ringer i O/U-prosjekter.
NY PRODUKSJON
Status for elsertifikatordningen
Tredje kontrollstasjon er i gang. NVE og Energimyndigheten har fått
i oppdrag å utrede en stoppmekanisme for utbygging i Sverige og
departementene ber om å få rapport om dette innen 20. desember
2018. I tillegg skal NVE overvåke om det har blitt tildelt sertifikater
ved nullpriser eller negative priser på elektrisitet, samt beskrive
konsekvensene av dette.
Dermed ble tredje kontrollstasjon sparket i gang ti dager før
andre kontrollstasjon formelt ble avsluttet. Siste aktivitet i andre
kontrollstasjon var at ny forskrift kom på plass med innhold helt
som forventet. Forskriften er en implementering av den endrede
avtalen med Sverige, og de lovendringer Stortinget og Riksdagen
vedtok tidligere i 2017. Den nye forskriften innebærer små justeringer
i kvotene og at det settes en siste frist for å søke om godkjenning
av anlegg som skal nyte godt av ordningen frem til 1. april 2022. Det
blir også presisert at det ikke skal utdeles sertifikater for produksjon
som finner sted etter 31. desember 2035.
I markedet er det to ting å merke seg. Lave priser og stor investerings-
og utbyggingsvilje.
Spotprisen og prisene for leveranse til og med 2020 har holdt seg
mellom 6 og 7 svenske øre/kWh. I skrivende stund priser markedet
sertifikater for leveranse i 2021 og 2022 til 3 svenske øre/kWh.
Thema Consulting forklarer i en analyse dette med at det foreligger
en viss sannsynlighet for knapphet i sertifikatmarkedet mot 2019
og 2020. Senere vil all den kapasitet som nå er besluttet og under
utbygging redusere denne sannsynligheten betydelig, noe prisene
lenger frem gjenspeiler.
Det er vanskelig å ha en presis oversikt over utbygging og investerings-
beslutninger i de to landene. Det svenske analysefirmaet Bodecker
konkluderer sin analyse fra november med at de beslutningene som
nå er fattet kommer vi til å overoppfylle 28,4 TWh målet med 7 TWh.
Beslutninger etter dette vil komme i tillegg. Det kan på ingen måte
utelukkes at markedet har oppfylt mer enn halvparten av det nye
svenske målet, om ytterligere 18 TWh, innen 2030. Anslag for norsk
andel av sertifikatmarkedet tilsier at anlegg i Norge kommer til å
produsere om lag de 13,2 TWh med sertifikater som norske forbrukere
skal kjøpe, muligens noe mer.
VINDKRAFT
Til tross for lave sertifikatpriser er det fortsatt god fart i både norsk
og svensk vindkraft. Deadline for kvartalsrapporten er denne gangen før
offentliggjøringen av den offisielle statistikken. I kvartalet har vi imidlertid
fått to store investeringsutløsende industrikraftavtaler mellom norsk
kraftforedlende industri og nordisk vindkraft. Alcoa har inngått en 15 år
lang kontrakt på 1 TWh per år med Kvitfjell/Raudfjell ved Tromsø, mens
Hydro skal kjøpe 1,65TWh i året fra 2021 til 2039 fraMarkbygdennær Piteå.
NVE arbeider videre med Nasjonal Ramme for vindkraft og det har
vært avholdt en workshop om arbeidet. NVE skal etter planen levere
et forslag til departementet i løpet av 2018. Hensikten med rammen
er å legge til rette for utbygging av lønnsom vindkraft i Norge, men
Energi Norge frykter at resultatet blir det motsatte.
SKATT
Statsbudsjettet for 2018
Det var forventninger til forbedring av grunnrenteskatteregimet
i forbindelse med statsbudsjettet for 2018. Regjeringens forslag
inneholdt imidlertid ingen slike forslag, tvert imot ble grunnrente-
skattesatsen økt med 1,4 prosentenhet til 35,7 prosent. Samtidig ble
ordinær selskapsskattesats redusert med 1 prosentenhet til 23 prosent.
Grunnrenteskatten var det sentrale temaet for Energi Norges arbeid
inn mot Stortinget i fjerde kvartal. 17 organisasjoner stilte seg bak et
opprop,
“Fornybarnæringen må med i det grønne skiftet”
, med krav
om å øke skjermingsfradraget i grunnrenteskatten, samtidig som
grunnrenteskattesatsen ikke økes. Oppropet ble overrakt Stortingets
finanskomite i forbindelse med budsjetthøringen. Venstre forslo i
sitt alternative budsjett å øke friinntektsrenten med 1 prosentpoeng.
Dette kravet ble dessverre ikke prioritert høyt nok i de etterfølgende
budsjettforhandlinger med regjeringen. Budsjettprosessen endte
derfor med at regjeringens forslag ble vedtatt uendret.
Opposisjonen i Stortinget lanserte i sine budsjettforslag ulike alternative
forslag på dette punktet. Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative
budsjett å øke friinntektsrenten til en fast rente på 2,5 prosent +
inflasjon, et forslag som stemmer godt overens med Energi Norges
innspill til endringer i skjermingsfradraget.
Statsbudsjettet for 2018 behandlet også flere temaer innenfor eien-
domsskatt. De fleste sakene ble vedtatt som foreslått av regjeringen,
og i det det alt vesentlige med positivt resultat for kraftnæringen: