6
|
KVARTALSRAPPORT
| 3. KVARTAL 2017
Energi Norge avga sin høringsuttalelse i slutten av juli der vi i det
alt vesentlige støtter departementets forslag til endringer. Det vil
bringe rettstilstanden tilbake til praksis slik den var før rettsakene
på dette området.
Friere investeringsadgang for forsikringsselskaper
Finansforvaltningsloven inneholder strenge regler som begrenser
forsikringsselskapers muligheter for å eie mer enn 15 prosent av aksjer
i selskaper som driver såkalt “forsikringsfremmed virksomhet”. Dette
er en særnorsk regel. Energi Norge har i samarbeid med Finans Norge
fått advokatfirmaet Thommessen til å vurdere denne begrensningen,
blant annet i forhold til EØS-forpliktelsene. Thommessen konkluderte
med at begrensningen er i strid med Norges EØS forpliktelser.
Dette synspunktet fikk vi gjennomslag for i Finansmarkedsmeldingen
som ble lagt fram i april. I tråd med signalene der sendte
Finansdepartementet 6. juni på høring et notat fra Finanstilsynet
der eierskapsbegrensningen på 15 prosent for livsforsikringsforetak
foreslås opphevet. Høringsfristen var 7. september og Energi Norge
støttet i det alt vesentlige departementets forslag til endringer.
HELHETLIG KLIMA- OG ENERGIPOLITIKK
Endringer i europeisk klima- og energipolitikk mot 2030
I tredje kvartal deltok Energi Norge i diskusjonene i Brussel om
revidering av regelverket for det europeiske energimarkedet. Energi
Norge deltok blant annet i debatten under Eurelectrics konferanse
26. september, og har gitt innspill til Eurelectrics vurderinger av
Europaparlamentets endringsforslag som ble klare sommeren 2017.
Energi Norge har tatt til orde for at klimakvotehandelssystemet ETS
må beskyttes som det sentrale virkemiddelet i pakken, og at det må
være fleksibilitet i bidragene til det europeiske fornybarmålet. Vi ser
nå spor av disse posisjonene i endringsforslagene som foreligger både
fra Rådet og Parlamentet. I dette kvartalet er det også igangsatt
utredningsarbeid om åpning av støttesystemer på tvers av land.
Nye møter med norske myndigheter og beslutningstakere i Brussel
er planlagt for fjerde kvartal.
Forslaget til nytt regelverk for kvotepliktig sektor (ETS) er fortsatt til
behandling i Parlamentet (EP) og Rådet. Europaparlamentet ønsker
å øke inntaket i markedsstabiliseringsmekanismen MSR, men uten
endring i utslippstaket nå. Det er positivt at parlamentet peker på
behovet for å forebygge at ETS undergraves av andre virkemidler slik
Eurelectric også tar til orde for etter innspill fra blant annet Energi
Norge. Sletting av permanente overskudd av kvoter er et sentralt
punkt som Energi Norge har tatt til orde for gjennom Eurelectric.
Endelig vedtak forventes i løpet av få uker.
Forslag til norsk mål på 40 prosent for ikke-kvotepliktig sektor ble
fremlagt av Kommisjonen i juli 2016 samtidig med nytt regelverk for
fleksibilitet. Energi Norge har i tredje kvartal fulgt debatten og støttet
Eurelectrics syn på elektrifisering som en hovedstrategi for transport
og bygg. Vi har også deltatt i diskusjonen i Norge og i Brussel om
norsk oppfølging på området med særlig vekt på forutsigbarhet for
elektrifisering av transport.
Revisjon av vannkraftlovene, klimalov,
klimamelding og veikart
Energimeldingen ble behandlet i Stortinget sommeren 2016. Energi
Norge har i tredje. kvartal fortsatt arbeidet med å følge opp meldingen
overfor myndighetene i samarbeid med våre medlemmer. Omfattende
og akseptable endringer i industrikonsesjonsloven, vassdragsreguler-
ingsloven, vannressursloven og jordlova ble vedtatt i andre kvartal
etter aktiv dialog med Energi Norge. I tredje kvartal har vi arbeidet
blant annet med høringsuttalelse om endringer i myndighet i mindre
vannkraftsaker og oppfølgingen av mål for energieffektivisering.
Stortinget vedtok i andre kvartal en norsk klimalov. Energi Norge
har tidligere gitt innspill til forslaget og deltatt på høringsmøter, og
loven er i tråd med våre innspill. Energi Norge har i dette kvartalet
deltatt i debatten om oppfølgingen av loven og interaksjonen med
det fremlagte statsbudsjettet for 2018.
Regjeringen la i juni frem en klimamelding som prioriterer virkemidler
for ikke-kvotepliktige utslipp slik Energi Norge har tatt til orde for.
Energi Norge har i tilknytning til meldingen i tredje kvartal jobbet med
NHO for å forberede en avtale mellommyndigheten og næringslivet
om utslippsreduksjoner fra næringstransport, blant annet gjennom
elektrifisering. Det er igangsatt arbeid med å utrede muligheter for
elektrifisering av ikke-kvotepliktige utslipp også utenfor transport.
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft la frem sin
rapport i slutten av oktober 2016. Regjeringen arbeidet i dette kvartelet
med en egen strategi for grønn konkurransekraft som ble lagt frem
i forbindelse med budsjettet for 2018. Energi Norge sitt veikart som
innspill til prosessen ble fulgt opp med møter og seminarer blant
annet på Arendalsuka. Visjonen om at Norge skal ta en global leder-
rolle gjennom å bli det første fullelektrifiserte samfunnet i verden
innen 2050 har fått svært god oppmerksomhet.
Opprinnelsesgarantier
Energi Norge har arbeidet videre med nasjonale og europeiske prosesser
omkring opprinnelsesgarantier. Etter Olje- og energidepartementet
(OED) sitt høringsmøte i andre kvartal har vi gitt skriftlige innspill til
den gjennomgangen som skal foretas med bakgrunn i energimeldin-
gen samt utarbeidet rapporter om den østerrikske ordningen og de
juridiske rammene for mulige endringer. Vi har vært aktive i media
i forbindelse med fremleggelsen av varedeklarasjonen og i som-
merens debatter. Vi har startet arbeid med å utrede forbedringer i
markedsplassen. Vi har prioritert opprinnelsesgarantier i dialogen
med Eurelectric for å få gode endringer i fornybardirektivet og deltatt
i debatter i Brussel i tredje kvartal.
Samarbeid med juridiske og samfunnsvitenskapelige
fagmiljø om problemstillinger på energiområdet
Som en del av en helhetlig tilnærming til energispørsmål, har Energi
Norge videreført samarbeidet med juridisk fakultet ved Universitetet