4 / 18
4
|
KVARTALSRAPPORT
| 3. KVARTAL 2017
Både gjennom natur- og energimeldingen har det blitt varslet at
forenklet innføring av standard naturforvaltningsvilkår vil bli fastsatt
i en forskrift. Dette arbeidet pågår i Olje- og energidepartementet
(OED). Energi Norges standpunkter er godt kjent, og det blir viktig
at praktiseringen av hjemmelen, som gir påleggsmyndighet til
Miljødirektoratet og Fylkesmannen innenfor standardvilkårene, blir
rammet tydelig inn i tråd med myndighetenes egne forutsetninger for
bruk av slike vilkår. Pålegg i henhold til vilkårene skal være forholds-
messige i forhold til inngrepets størrelse, det skal gis en begrunnet sam-
menheng mellom inngrepet og den avbøtende effekten av pålegget,
og det skal være gitt en kunnskapsbasert vurdering som viser at
nytten av tiltaket overstiger kostnaden. Med en slik klar innram-
ming ser Energi Norge det som riktig å bruke standardvilkårene for
å gjennomføre tiltak og miljøtilpasning som ikke krever endringer i
selve konsesjonen, det vil si magasinrestriksjoner, overføringer og
minstevannføringer.
Energi Norge startet i mai et prosjekt om verdien av vassdragsregulering
med tanke på flomdemping. Arbeidet utføres av Multiconsult i
samarbeid med en referansegruppe av berørte Energi Norge medlem-
mer og NVE. De utreder betydningen av magasinene i Glomma,
Telemarkvassdraget og Nidelva (Selbusjøen) for å redusere skade-
kostnader ved flom. Det blir også gjort beregninger av potensialet
for skadebegrensning ved regulering i mindre vassdrag som er
utsatt for flomepisoder. Skadeomfanget i uregulert vassdrag blir
da sammenlignet med et regulert nabovassdrag for konkrete
hendelser med Flåms- og Aurlandsvassdragene som et godt eksempel.
I prosjektet brukes både reelle skadetall og modellerte skader utfra
verdisetting av infrastruktur og eiendom. Målet er å utarbeidete
metode som kan brukes for å verdsette flomdemping opp mot krav
til magasinrestriksjoner i revisjons- og konsesjonssaker, og i arbeid
med vannforvaltningsplaner. Prosjektet har god framdrift og slutt-
rapport vil foreligge i løpet av november.
NY PRODUKSJON
Status for elsertifikatordningen
Forslag til endringer elsertifikatforskriften har vært på høring i Olje- og
energidepartementet (OED) i tredje kvartal. Forslaget var en imple-
mentering av den endrede avtalen med Sverige og de lovendringene
Stortinget og Riksdagen vedtok tidligere i år. Den nye forskriften vil
innebære små justeringer i kvotene, og det settes en siste frist for
å søke om godkjenning av anlegg som kan benytte ordningen til
1. april 2022. Det blir også presisert at det ikke skal utdeles sertifikater
for produksjon som finner sted etter 31. desember 2035.
Etter dette er kontrollstasjonen 2017 avsluttet. Endringene trer i
kraft 1. januar 2018. De viktigste endringene er at det på svensk side
skapes etterspørsel etter ytterligere 18 TWh ny fornybarproduksjon
fremmot 2030. Det er fortsatt ett felles sertifikatmarked så eiere av
anlegg i Norge som kommer i drift før utløpet av 2021 vil dra nytte
av den økte etterspørselen.
Sertifikatprisene i den korte enden har steget noe og spotprisen
passerte seks svenske øre i dette kvartalet. Prisene i den litt lengre
enden har sakket etter, og prisen for leveranse mars 2022 lå på rundt
fire svenske øre.
Vindkraft
Til tross for lave sertifikatpriser er det god fart i både norsk og svensk
vindkraft. Svensk Vindenergi melder om totalt 1,1 MW under bygging
ved utgangen av kvartalet og prognosen viser 5 TWh med ny vindkraft
fra nå til utløpet av 2020.
Det foreligger for øyeblikket ikke offisielle tall for hvor mye som
bygges ved utgangen av tredje kvartal i Norge. To vindparker med
samlet produksjon på om lag 500 GWh ble satt i drift i kvartalet, og
det har blitt fattet minst en investeringsbeslutning på om lag 300
GWh. Dermed er det ca 6 TWh ny vindkraft som er besluttet og/
eller i bygging i Norge.
NVE arbeider på oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) med
å etablere en nasjonal ramme for vindkraft for utbygging av hhv 15
og 30 TWh ny vindkraft. I kvartalet la NVE frem et notat om hvilke
metoder de vil benytte i arbeidet med rammen, og Energi Norge
har gitt innspill til metode og mulige forenklinger i konsesjonspro-
sessene som følge av planen. Det er viktig at planene ikke bidrar til
vanskeligere og mer tidkrevende konsesjonsprosesser
SKATT
Grunnrenteskatt på vannkraft
Grunnrenteskatten på vannkraft og da særlig friinntektsrenten,
som skal skjerme deler av avkastningen fra grunnrenteskatt, har
vært et prioritert tema for Energi Norge gjennom kvartalet. For
2016 har Finansdepartementet fastsatt friinntektsrenten til 0,5
prosent, vesentlig under det nivå kraftprodusentene må låne penger
til i markedet. Konsekvensene er at effektiv skattesats for enkelte
kraftverk kan komme opp i over 100 prosent.
I en henvendelse til Finansministeren i juli gjentok og utdypet
Energi Norge tidligere forslag om endringer i friinntektsrenten.
Problemstillingene har også vært drøftet med ulike politiske grup-
peringer under Arendalsuka. De fleste politiske partier har tatt inn
formuleringer om bedre vilkår for rehabilitering og O/U av vannkraft
i sine partiprogrammer, noen foreslår også konkrete endringer i
friinntektsrenten.
Eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nettanlegg
Eiendomsskatt på produksjonslinjer har vært en uavklart problem-
stilling i flere år. Høsten 2015 konkluderte Høyesterett med at slike
linjer ikke var å anse som del av produksjonsanlegget. I forslaget til
statsbudsjett i fjor høst, Prop. 1 LS (2016-2017) Skatter, avgifter og toll
2017 opplyste Finansdepartementet at «Departementet vil sende på
høring et forslag om å endre gjeldende rett slik at produksjonslinjer
anses som en del av kraftanlegget de betjener.» I april ble notat med
forslag til endringer i tråd med dette sendt på høring.