Ullnytt vår 2014 årgang 2 nummer 3
11
triksforåholdeungenepåplassvedstrikketøyet.Enmetode
varåsnurregarnetsombarnaskullestrikkeav,iettogsamme
nøste. Den somarbeidet seint, ville lageflokepå trådenog
stå i fareforåbliertetavdeandre.
I 1860begyntehåndarbeidsundervisninga iNorge, ogstrikking
var et obligatorisk skolefag for alle jenter.
I 1880 kom den
første norske læreboka i strikking,
Haandarbeid som sko-
lefag
avMarieRosing. Og i 1901 kom
Strikkebog for barne-
skolenoghjemmet
avCarolineHalvorsen.Bokamåhavært i
bruk frammot 1960-åra, da«fri forming»avløstedenstren-
gehåndarbeidsundervisninga.
Bindestuenefikkmye å si for folkeopplysningen i en tidda
det fantes lite aviser, foredrag og høyskoler. De var rene
gullgruver av folkeviser om kjærlighet og krig, eventyr og
fælespøkelseshistorier.Usannhetervarvanskeligåavsløre,
så derfor gikk det mange vandrehistorier. Men da enmann
fra København kunne fortelle at nå seilet skipmed damp i
stedet forseil, vardetensommenteatdetvargodthan løy
såenkunnemerkedet!
Kvinnenesamletsegpå1800-talletrundtomkringpågårdene.
Detteutviklet segetter hvert til foreninger.
Kvinnene strikket
tilauksjonerogbasarerforåsamle innpengertilengodsak.
Den første foreningable stiftet i Lyngdal i 1844 av preste-
fruaGustavaKielland.
Ikke alle likte at kvinnene var hjemmefra en stund. I 1864
kritiserte teologenHansLandstad i
LutherskeKirketidende
at kvinnene på en unaturlig og skadeligmåte ble dratt inn
i det offentlige livet. Foreningen spleiset kvinner fra ulike
stederogmedulik«dannelse»kunstigsammen.
Menstadig
flerekvinnermøttes forådriveveldedigarbeid.
Ihøyeresosiale lagtokdetseg ikkeutåstrikkemotbetaling.
Detpasset segheller ikkeåstrikke til de fattige. De fattige
skulle helst selv strikke for salg. Derimot kunne en godt
strikke til soldaterog tilmisjon…
Foto: fattighus
Men når tussmørket kom, ble
det vanskelig for de voksne å
kontrollere om barn virkelig
strikket. Det hendte nok ofte
at bare satt å klirret med
pinnene, forteller Hansen.
