17 / 196
Trysil
Magasin 2003
27
P
å turisthytta på Håvi kunne
en sliten fjellturist kjøpe en
kaffeskvett og en kvikklunsj
og samle krefter til den siste
store kraftprøva opp til
brannvakthytta på toppen av fjellet,
minnes nordtryslingen Bjørn Myrvang i
Hamar Arbeiderblad. På 1950-tallet
var Håvi «Stedet med en liten doft från
den stora världen», i hvert fall når en
kom fra utkanten og skulle være skitu-
rist i hjembygda, som han sier det. Ved
brannvakthytta var det sol, tjukt med
folk og attraktive jenter fra
Nybergsund.
«Den spede pionerbegynnelsen på
trysilfjellturismen med begrenset utvalg
av sjokolade, lokal Brenneng-brus,
landsøl, kaffe og sure appelsiner fra
Valencia trakk som en magnet. Akkurat
her var det bussene svingte av fra Vest-
byvegen og slapp ut stimer av
forventningsfulle skiturister som skulle
gjennom glissen granskog og opp i
snaufjellet. Den gangen bare ved påske-
tider. Det var før vinterferien var opp-
funnet og alle pratet trysildialekt»,
beretter Myrvang.
Den gang var det en strøm av folk
oppover og nedover fjellsida ved Håvi.
Når jentene trengte hjelp til å få smurt
Fra kjelke til ekspressheis
Skispor har krysset Trysil
fjellet i uminnelige tider. Alle
rede i 1855 satte svensken
Gustaf Schröder utfor fra
toppen, kanskje som den aller
første «alpinturisten». 100 år
senere var Håvi et veletablert
og populært utfluktsmål for
friluftsglade tryslinger med
treski, ryggsekk med termos
og strekkbukser med press.
Skiturismen i Trysilfjellet er
langtfra ny. Bare annerledes.
Det var før vinterferien
var oppfunnet
« »
ODD ØSTMO
skia, stilte gutta med Brattli Silke og
Østby Mix. Det var før Sindre Nerberg,
Jostein Hatten og Leiv Jota ordnet ski-
trekk. Påsken 1958 vinsjet de en åtte
hestekrefters Agria tohjulstraktor opp
i fjellsida ved Kubekksetra, utstyrte
den med jernfelg, 500 meter vaier og
en kjelke med plass til fire–fem passa-
sjerer, leser vi i Årbok for Trysil 2001.
Påsken etter utvidet de skitrekket med
enda en kjelke og forsterket hestekref-
tene med en motorsykkelmotor på 250
kubikk.
I 1960 ble tohjulingen byttet ut med
en firehjulstraktor. Nye kjelker hadde
plass til 12 passasjerer. På det trav-
leste ble 400 personer fraktet opp på
snaufjellet hver time. Turen opp tok ett
minutt og 50 sekunder.
Kjelketrekket ble flyttet til Trysil-Knuts
fjellverden midt på 1960-tallet, etter
at A/L Trysil Fjellheiser hadde åpnet
et Vossalett-trekk ved Skihytta i mars
1966. Nå behøvde ikke svenske hotell-
gjester i Trysil dra på dagsturer til
Sälens fem skitrekk. I romjula 1966
åpnet brødrene Juul og Kjell Søgaard
det første skitrekket i Fageråsen. Fami-
lietrekket var i drift helt til 1998, mens
Vossalett-trekket ble stengt allerede i
1968. Neste skitrekk på sørsida kom
i 1976, fem år etter at grunneierne
gikk sammen i Trysilfjell Utmarkslag.
Stemag er fortsatt i drift, som en av 26
heiser i Trysilfjellet. Heiskapasiteten er
på hele 31.400 personer i timen. Med
over 60 nedfarter, terrengpark, halfpi-
per, kuleløyper, landets største snøpro-
duksjonsanlegg og 90 km preparerte
langrennsspor er Trysilfjellet det ube-
stridt største skistedet i Norge. I fjor
kjøpte nordmenn, svensker, dansker,
tyskere, finner, estlendere, russere,
engelskmenn, brasilianere, australiere
og andre skiturister heiskort for cirka
97 millioner kroner, og de leide skiut-
styr for nesten 12 millioner kroner. På
de mest populære utfluktsdagene er det
bortimot 20.000 mennesker i bakkene,
de fleste på carvingski og snowboard.
Fra Trysil Magasin 2003
17
TRYSIL
magasin 2017