116 / 196
116
TRYSIL
magasin 2017
FRA 150TIL 1.500 KVADRAT
METER
– Det var i 1989, jeg var 18 år og fer-
dig med idrettslinja i Trysil. Fram til
da hadde målet vært å bli Premier
League-målvakt. Men når målebån-
det stopper på 1 meter og 75 centi-
meter, er det egentlig kjørt. Jeg lånte
heller Ladaen til mutter`n og dro på
jobbintervju. Kræsjet med bussen
og ble for sen, det er helt sant! Buss-
sjåføren merka ingen ting og kjørte
videre, Ladaen ble totalvrak. Men
det ble jobb, gliser Stengrundet.
Skiutleia i Trysilfjellet i 1989 besto
av 150 kvadratmeter i Sindrestua og
tre ansatte. I dag er det tre utleie
steder på totalt 1.500 kvadratmeter
og 50 ansatte. Hvert år leies rundt
60.000 sett ut fra et lager på 6.500
sett. Et skipar varer i tre år hos Sten-
grundet. Totalt holder hvert par til
30 ukers utleie. Du trenger ingen
kalkulator for å se at det er lite å si
på inntjeninga. Og sjefen er forsiktig
med omsetningstall, børssensitivt,
sier han alvorlig.
– Men jeg kan si at skiutleia i Trysil-
fjellet omsetter for mer enn det Nor-
ges sjuende største skidestinasjon
gjør totalt, sier sjefen stolt. Rundt 30
millioner kroner i året, altså.
PRØVER Å HJELPE – UANSETT
Så. Hvem leier ski, hvem er den
typiske kunden? Umulig å si. Ingen
er like og Tore elsker akkurat det. Det
å bli kjent med forskjellige mennes-
ker med alle sine ulike behov. Han
kaller dem forresten ikke kunder,
men gjester.
– De som kommer hit er gjester og
vi er vertskap. Vi skal hjelpe gjestene
slik at oppholdet blir best mulig. Da
må vi kunne mer enn ski, bindinger
og staver. Har lånt ut både barne-
vogner og truger. Og blir spurt om
det utroligste. Vi prøver å hjelpe
gjestene, uansett.
Stengrundet legger ikke skjul på
at det er en del humor knyttet til
skiutleie-virksomheten.
Historien
om bussene med danske dverger er
sann. De kom noen år fast til Trysil-
fjellet og trengte selvsagt utstyr.
– Vi snakker helt klart om propor-
sjoner der masseproduksjon ikke
fungerer. 1 meter og fire centimeter
høye, ofte bredere en lange og med
skonummer 44 for eksempel. Blir
sko til over knea, ja. Barneski-leng-
der, men med voksenstørrelse på
bindinger og sko. Og alt utstyr ellers.
Vi spesialtilpasset selvsagt, bygde
om skoene og fikset skia. Fornøyde
gjester og uforglemmelige opplevel-
T
ekst
G
unnar
Ø
stmoe
F
oto
O
la
M
atsson
ser. Men dårlig butikk, smiler Sten-
grundet.
«LUKTER» NASJONALITET
18 år med skiturister av ymse slag
gir mye menneskekunnskap. Tore
Stengrundet kan på lang avstand
«lukte» nasjonalitet og gjerne også
ønsker og krav som vil komme. En
målbevisst kar i topp skiantrekk,
som kan fryktelige mye om ski og er
svært tilfreds med egne ferdigheter,
er svensk. Den blide høyrøstede og
pratsomme fyren er fra Danmark.
Russere tar Tore oftest på utseende
og nordmenn sier han tar plass og
skal først fram. Har dårlig tid og kan
være svært kravstor.
– Uansett nasjonalitet; vekt og
ærlighet hører nødvendigvis ikke
sammen. Vi må vite vekta for å stille
bindingene inn riktig. Det handler
om sikkerhet. Alle menn som har litt
ekstra sier de veier 75 kilo. Jeg note-
rer det ned, men stiller bindingen
på den reelle vekta, 100 kilo pluss.
Så var det dette med tjukke legger
og små føtter. Gjerne et problem på
litt store damer. Vi har noen støvler
på lur som vi har bygget om og som
passer slike. Alle blir fornøyde uten
noen form for ubehageligheter, ler
Stengrundet.
FLERE VELGER Å LEIE
Stadig flere av turistene i Trysilfjellet
velger å leie utstyr. Både fordi gjes-
tene i større grad kommer langveis-
fra og det er tungvint å frakte eget,
men også fordi Stengrundet og hans
menn tilbyr topp utstyr som kan
tilpasses hver enkelt bedre enn tid-
ligere. Skiferdighetene er også blitt
bedre, men kanskje ikke riktig så
gode sommange selv tror.
– Vi har nok av tilfeller hvor åpen-
bare amatører har lest seg opp og
bestemt seg for en spesiell type ski.
For eksempel et ekspertpar. Jeg kan
se nivået til vedkommende bare på
hvordan han beveger seg med sla-
låmstøvler på, og foreslår noe annet.
Men gjesten står på sitt, jeg tilpasser
og sier han er velkommen til å prøve
et par andre dersomdisse ikke skulle
passe. Han kommer ofte tilbake, ja,
sier skiutleiesjefen i Trysilfjellet.
FORVIRRETKINESER
Den sprøeste opplevelsen? Sten-
grundet må tenke seg om. Stirrer
lenge og dypt ned i kaffekoppen.
Smiler. Det er mange, ja. Fryktelig
mange. Noen tåler ikke offentlighe-
tens lys. Men så.
– Det kom en enslig kineser gå-
ende en formiddag. Han kom rett fra
bussen og kunne ikke ett eneste ord
engelsk. Bare kinesisk. Han hadde
aldri sett snø og hadde reist fra Kina
med en forestilling i hodet sitt om
at dette med skikjøring måtte være
noe for han. Vi ante vel hvor det bar,
men kledde på han fra topp til tå og
sendte han ut i vinter-Norge. Sju mi-
nutter etterpå var han tilbake. Utslitt
etter å ha beveget seg tre hundre
meter bortover vegen mot bakken.
Det ble bussen direkte tilbake til
Gardermoen og flyet hjem til Kina.
Mye rart, gitt.