6
MARKEDSFORHOLD
Norskog internasjonal økonomi
Fem år etter at den globale finanskrisen
brøt ut, er veksten i verdensøkonomien
fortsatt svak,mendet er nåflere lys
punkter. IUSA er vekstenpå vei opp,
understøttet avbedring i finansmarkedene
og svært ekspansivpengepolitikk.
I Storbritanniaog Japan tokdenøkonom
iske veksten segklart opp i 2013, ogogså
i euroområdet er det tegn til at omslaget
endeligkanhakommet.
→
I flere framvoksende økonomier var
veksten lavere enn ventet i første halvår
2013, ogutsiktene framover er noe svekket.
IKina tok veksten seg litt opp igjen i tredje
kvartal 2013, men landet er fortsatt
avhengig av stigende investeringer som
økonomiskdrivkraft. INasjonalbudsjettet
2014 er veksten i BNPhosNorges
handelspartnere anslått til om lag én
prosent i 2014og to prosent i 2015.
Lønnsomheten i norsknæringslivhar
holdt seg godt oppe. Samtidighar real
lønnenhos norske husholdninger hatt en
vekst, somhar vært klart høyere ennveksten
i produktiviteten - og langt over det vi har
sett i andre land.Antall sysselsattepersoner
har stegetkraftig,understøttetavenbetydelig
arbeidsinnvandring.Den sterke reallønns
vekstenhar sittmotstykke i at også
næringslivets kostnader har steget raskt.
Skal norske bedrifter kunne opprettholde
lønnsomheten, må de dermed væremer
produktive enn sinekonkurrenter i utlandet
eller lage produkter som omsettes for
høyere priser.
I perioden etter finanskrisen har
det høye kostnadsnivået bidratt til en
tiltakende todeling i norsk økonomi.
Situasjonen er krevende for virksomheter
som konkurrerer på demer tradisjonelle
eksportmarkedene – samtidig sombedrifter
med betydelige leveranser til petroleums
virksomhet i Norge og utlandet ekspan
derer. Et høyt kostnadsnivå er ekstra tungt
å bære når veksten i verdensøkonomien
er lav.
Sammenmed lave realrenter, har økte
inntekter, høy befolkningsvekst og gunstig
beskatning bidratt til en sterkoppgang i
prisene på norske boliger. Veksten i bolig
prisene har gått sammenmed en sterk
økning i husholdningenes gjeld. Nå utgjør
gjelden i gjennomsnitt over to ganger
disponibel inntekt. Imidlertid er den gjen
nomsnittlige rentebelastningen lav, fordi
rentenivået er lavt.
Samlet sett anslås veksten i fastlands
økonomien til 2,0prosent i 2014og
2,5 prosent neste år. På årsbasis anslås
sysselsettingen å økemed30 000personer
2013 og nesten likemye i 2014. Arbeids
ledighetenmålt vedArbeidskraftsun
dersøkelsen (AKU) anslås å holde seg om
lag på 3,5prosent framover. Den norske
kronen har gjennomgående blitt svekket i
2013, menutviklingenhar vært langt fra
jevn. Det kan blant annet ha sammenheng
medøkt usikkerhet i internasjonale valuta
markeder, men ogsåmed enkelte tegn til
svakere vekst i norsk økonomi. Det er
betydelig usikkerhet om anslagene for den
økonomiske utviklingen fremover. Opp
gangen i internasjonal økonomi er skjør.
En svakere utvikling ute enn lagt til grunn
vil gi lavere vekst hos norske eksportører.
Videre kanusikkerhet om utviklingen i
boligmarkedet bremse veksten i hushold
ningenes etterspørsel. På den annen side
kan aktiviteten hos handelspartnerne også
ta seg raskere opp enn anslått og trekke
med seg høyere investeringer i norske
fastlandsbedrifter.
Norges Bankhar siden siste styrings
renteendring den 19.12.2012 holdt
styringsrenten stabil på 1,5%.
Bygg–oganleggsmarkedet i 2013/14
Prognosesenteret forventer at BA-markedet
totalt vil voksemed3,5% til 4% i året
målt i faste priser - i perioden2013-2015.
De underliggende faktorene for vekst i
byggenæringen er gode.Renten er forventet
åholde segpådagens nivå i hele 2014,
sysselsettingenogbefolkningsvekstenhøy,
lønnsutviklingen (spesielt i offentlig sektor)
sterkog inflasjonenunder kontroll.
På grunn avden lave rentenoghøye
sysselsettingen er det ventet atROT-mark
edet holder seghøyt. Boligmarkedet holder
seg stabilt,men igangsettingen er ventet å
gånoe ned, antagelig til rundt 23000 -
25000boliger.Nedgangenkommer først
og fremst i bygging av leiligheter.Markedet
er imidlertidnoe skjørt ogdet kankomme
til dels sterke lokale nedturer. Rørlegger
bedriftenemelder for sindel om et stabilt
marked i 2013medbedret resultat og
lønnsøkninger som ligger i snitt 3,5%på
landsbasis.
Risikoanalyse avrørleggerbransjen for
regnskapsåret 2012
I samarbeidmed analyseselskapet Varde
HartmarkAS gjennomførteNRL den
årligenormtallsanalysenavNRLsmedlems
foretak i 2013 basert på regnskapet 2012.
Analysen viser forskjellig utvikling for
bedriftene – avhengig av størrelse. Drifts
marginen forNRLsmedlemsforetak endte
på 2,9% samlet – ned fra 4% i 2011.
Nærmere analyse viser at det er demel
lomstore og største bedriftene som trakk
ned lønnsomheten. Det synes å være en
indikator på ufullstendig prosjektkalkul
ering ogmangelfull kostnads- og ressurs
styring formellomstoreog størreprosjekter.
Dette året ble det også foretatt en analyse
av landets 4 grossister som viste at det
kun er BD som var i stand til å levere
tilfredsstillende resultater.
(Kilde: VardeHartmarkAnalyse.)
Prognoser forbyggoganleggsmarkedet
NRL sa opp den løpende avtalenmed
Prognosesenteret om å utgi 2 årlige rap
porter i året i 2013og har i stedet valgt
å benytte den tilsvarende prognosen som
utgis av BNLpå vegne av bransjefelles
skapet i regi av Prognosesenteret. Denne
prognosen er tilgjengelig formedlemmene
på BNLs ogNRLs lukkedemedlemssider
og utgis to ganger i året.
Reallønnenhos norske husholdninger har hatt en vekst somhar vært klart høyere enn veksten i produktiviteten. Norske bedriftermå
dermed væremer produktive enn utenlandske konkurrenter eller lage produkter som omsettes for høyere priser for å opprettholde
lønnsomheten i 2014. I rørleggerbransjen er det imidlertidmeldt om et stabiltmarkedmed bedret resultat og lønnsøkning.
