10
føRINGSVeIeR fORRøRLeDNINGeROGkANALeR I
ByGG–BeHOV fOR TemAVeILeDNING
Tilbakemeldinger fra utførende ledd i
byggenæringenog fra forsikringsselskapene
går ut på at det settes av for liten plass til
lednings og kanalføringer.
Dettemedfører at kravene i TEK 10 til
tilkomst for vedlikehold og utskifting
ikke kanoppfylles. Spesielt gjelder dette
sjakter og himlinger. Sjaktene presses
gjernemellom to våtromsvegger og lages
så trange at det ikke ermulig å komme til
for reparasjonog vedlikehold avVVS-
installasjonene.Mange av de valgte sjakt
løsningene er heller ikke vannskadesikret.
Forsikringsselskapene har utbetalt store
summer etter betydelige vannskader i
sjakter.Når vannlekkasjen er et faktumog
rørene ikke er tilgjengelige, blir konse
kvensene store. NRL har, sammenmed
representanter fra Forsikringsselskapene,
Sintef Byggforsk, utbyggere og de store
entreprenørene, deltatt i et prosjekt om
utfordringene på området.
Målet har vært et Byggdetaljblad om
sjaktløsninger. Arbeidet har pågått i to år,
men Sintef Byggforsk kan fortsatt ikke
si noe om når bladet vil bli prioritert.
Etter etmøtemellom representanter
fraArkitektbedriftene ogNRL, ble det
besluttet atNRL skulle anmodeDiBK om
utgivelse av en temaveiledningmed forslag
til arbeidstittel: “Sikre og tilgjengelige
føringsveier for rørledninger og kanaler
i bygg”. I tillegg ønsker arkitektene at
temaveiledningen bør inneholde krav til
utforming av tekniske rom.
DiBK avslo denne anmodningen, ogNRL
må derfor finne andre løsninger.
INNSTøPINGAVSPRINkLeRRøR
NRLhar lenge vært skeptisk til innstøping
av sprinklerrør i boligblokker oghar fått
støtte fra SINTEFByggforsk sompå et
møte i Vannskadekontoret ønsket svar på
følgende spørsmål:
• Kan innstøping av sprinklerrør
aksepteres uten at kravene til utskiftbar het og vannskadesikkerhet er ivaretatt?
• Er dagens sprinkleranlegg fremtidens
vannskadebombe?
• Er funksjonskravene for sprinkleranlegg
i TEK10 godt nok beskrevet?
NRL var imøtemedDiBKogForsikrings
selskapenesGodkjenningsnemnd (FG) om
dette, og konklusjonen er fremdeles diffus.
ImidlertidmenerNRLat det ikke er vanske
lig å se fordelenemed innstøping av rørene.
Utførelsen er rasjonell og kostnadsbespar
ende, rørene ligger trygt og godt uten fare
for ytre påvirkning. Rørenes levetid er
sannsynligvis lang og innstøpingen gjør
kasser og nedforinger unødvendig.
Alle fordelene kunne imidlertid vært
innfriddmed et rørirørvanntåkesystem,
der også vannskadesikkerhet og utskift
ingsmuligheter ble ivaretatt.
NRL har jobbet aktivtmed problemet
i to år og kan bare håpe at et konkret svar
snart vil foreligge fraDiBK.
17 åRmeDHALLINGTReff –møTePLASSeN fOR
ALLe I VA-SekTOReN
I januar 2014 bleHallingtreff arrangert
påGeilo for 17. gang.
Påkonferansenmøtes representanter fra
kommuner, forskere, rådgivere, entrepre
nører ogprodusenter. Rørleggerne var også
representertmed et titalls deltakere.
Flere kommuner har fått øynene opp for
at stikkledninger for vannbør legges fra
en fordelerkumogutføres somutskiftbare
med et rørirør system.Dessutenble eier
forholdet til stikkledningene nok en gang
diskutert.Det er enighet blant de fleste om
at stikkledningene, bør være kommunens
eiendomog ansvar, på sammemåte som
annen infrastruktur til huset.
Men det er dessverre langt fra ord til
handling.
NANOfLeX-PROSjekTeT
NRLhar vært koordinator for et betydelig,
spennende og høyteknologiskEUprosjekt
for å utvikle et nytt rør basert på nano
teknologi.
Prosjektet ble ledet avREA –Research
ExecutiveAgency og hadde enkostnads
ramme på ca. 2,5millioner Euroover en
treårsperiode. Prosjektet hadde følgende
målsetting:
• Å lage et 100%resirkulerbart rør som
bidrag til redusertutslippavCO2ogavfall
• Å lage etmykt og fleksibelt rør som
skulle forenkle installasjonen
• Å lage et rør somville være rimelig og
kostnadsbesparende, i størrelsesorden
98millioner Euro i løpet av 5 år
Forskningsinstitusjoner, leverandører og
organisasjoner frani forskjellige landbidro
til utviklingen, og det har til sammen vært
seks ulike prosjektledere i løpet av disse
tre årene.
Senhøsten2013 forelå resultatet av
den storstilte satsingen, men prototypen
hadde ingen av de forventede egenskap
ene. Prosjektet som sådanmislyktes,
men ga alle prosjektdeltakere viktig
kunnskaper somkankomme til nytte for
ytterligere forskning. NRLfikkbetalt for
innsatsenog lærte at det europeiske byrå
kratietmå tasmed i betraktning dersom
lignende forespørsler skulle dukke opp.
SIkkeRHeT I kummeR
NRL har vært engasjert i en“kumsikker
hetsgruppe” somhar hatt sommålsetting å
gjøre hovedvannledningskummene sikrere.
I vannledningskummermed store lednings
dimensjoner oppstår krefter påopptil 50
tonn. Kombinasjonen avkrefter i ulike
retninger er enutfordring for forankring
og en sikkerhetsrisiko for de som jobber
i kummene, spesieltmed reparasjoner
ogutskiftinger. I prefabrikkerte kummer
forankres ledningene på en søyle/konsoll i
kummens sentrum.
Ut fraberegninger avulike forgrening
skombinasjoner, er det innført ennybeteg
nelse for klassifisering avprefabrikkerte
kummer, kalt “kummens styrkeklasse”.
Styrkeklassen er identiskmeddenkraften
målt i tonn somkonsoll, rørkonstruksjon
ogkum er testet for å tåle resultantkraften.
Av sikkerhetsmessige ogpraktiske årsaker
harman valgt en styrkeklasse for lednings
diametere fra100 til 400mm.
Gruppenhar bestått av rådgivende
ingeniører, leverandører avkummer og
vannledningsmateriell og representanter fra
berørte organisasjoner.
Resultatet av gruppens arbeid foreligger
som enkravspesifikasjon for prefabrikkerte
vannkummermeddiameteropp til tremeter.
