Skiheisen nr 94

8 / 52

Skiheisen
8 November 2015
Det er vel kjent at
Kongsberg idretts­
forening (KIF) har
spilt en stor rolle i
norsk og internasjo­
nal hoppsport. Det
er ikke fullt så kjent
at KIF også innenfor
de alpine grener har
spilt en fremtredende
rolle, spesielt i Norge.
pionerarbeidet for alpinsporten.
Alpinhistorien i KIF kan følges
tilbake til slutten av 1920 årene.
Det var Sigmund Ruud som
først stiftet bekjentskap med
«moderne» alpinsport, og sen-
nere fulgte de andre KIF-hop-
perne. Sigmund Ruud studerte
sporten under sine opphold
i utlandet, og hjemme igjen
jobbet han hardt for innføring
av alpindisiplinene i norsk ski-
idrett.
Så kom merkeåret 1930.
Kongsberg Idrettsforening arr­
angerer det første utforrenn i
Norge den 23. mars. Rennet
ble en stor suksess med rundt
2.000 tilskuere og bred omta-
le i Oslo-pressen. 28 herrer og
6 damer deltok. Rennet gikk
i en løype fra Knutetoppen til
Jacobsdam ved Knutehytta, og
løperne måtte gjennom både
krevende utforkjøringer og
motbakker! Skiutstyret var det
løperne selv disponerte, enten
hoppski eller langrennsski. Alf
Konningen vant herreklassen
og Aase Tønsberg dameklas-
sen. Planlagte renn i 1931 og
1932 ble avlyst pga. snømangel.
Etter befaring ble det anlagt en
ny trasé fra Jonsknuten ned til
Jondalen. Løypa var 3.5 kilome-
ter lang med et fall på 600 meter.
(Til sammenligning: Utforløypa
på Kvitfjell er 3.035 meter lang
og har en høydeforskjell på 838
meter.) Det ble også funnet en
trasé for slalåm på venstre side
av Hannibalbakken.
I 1931–32 gjorde hopperne
våre det meget bra i alpint ute i
Europa. I 1933 ble det tradisjo-
nelle Hannibalrennet utvidet
til også å omfatte slalåm og
utfor. Den utenlandske troppen
bestod av hoppere som skulle
delta i Holmenkollen og Han-
nibal. Vinner ble Alfred Stoll
fra Tyskland og Clin Wyatt fra
England. KIF-løperne brukte
langrennsski, mens utlendinge-
ne stilte med spesialski.
I desember 1934 ble det
avviklet instruktørkurs for alpine
øvelser på Knutehytta, det før-
ste i Norge. Av 50 deltakere var
ti fra KIF. I januar 1935 arran-
gerte Norges Skiforbund og KIF
uttakingsrenn i Rypefjelløypa
og Jondalsløypa til Norges før-
ste offisielle alpintropp til utlan-
det. Alf Konningen og Sigmund
Ruud fra KIF, og Per Fossum og
Arne Christiansen fra Oslo ble
tatt ut.
Den 28. januar 1936 ble det
opprettet et eget slalåmutvalg
innenfor Skigruppa, og arbeidet
med instruksjon og rekruttering
ble utvidet. Da begynte også
løpere fra Kongsberg å delta på
renn på Geilo, Drammen, Åle-
sund, Finse og Rjukan. Det store
var selvfølgelig OL i Garmisch
hvor Sigmund Ruud, Birger
Ruud og Alf Konningen deltok.
Dette var også første gang med
alpin på programmet i OL. Bir-
ger Ruud ble suveren vinner av
utforrennet med Sigmund Ruud
på 10. plass (med fall).
I 1938 ble det første norges-
mesterskap i slalåm arrangert på
Kongsberg den 19. og 20. mars.
Slalåmrennet ble overvært av
3.000 tilskuere med kronprins
Olav i spissen. Før krigen ble
også Storåsløypa utstyrt med
lysanlegg. Dette kunne imidler-
tid ikke brukes før etter krigen
pga. mørkeleggingsbestemmel-
sene.
Etter freden i 1945 ble det
tatt fatt igjen. Idretten hadde
ligget brakk under krigen, og
i 1945 var det hektisk aktivitet
med å få ting i gang igjen. Den
KONGSBERG – alpinsportens vugge, hevder artikkelforfatteren
I desember 2015 fyller Kongsberg Skisenter 50 år, men kjenner du forhistorien?
Norsk alpinsport startet
på Kongsberg
HISTORIEN
Tekst: Bjørn Isaksen
Foto: Kongsberg Skisenter
I 1965 skjedde det ting i Funke-
lia som ble innledningen til en ny
epoke i alpinidretten på Kongs-
berg. Etter initiativ fra Oddvar
Rønnestad ble A/S Kongsberg
Skiheiser etablert. En 1.500 meter
lang skiheis kom etterhvert på
plass og en trasé for storslalåmløy-
pe ble stukket opp. Men historien
startet nesten 40 år tidligere.
Alpinsporten har histo-
risk sett levd i skyggen
av hoppingen. Men det
var også hopperne som utførte Fra parkeringen det første driftsåret 1965.
Dette bildet er tatt i forbindel-
se med åpning 1965.