snor seg i sikksakk opp mot toppen, der trærne blir
mer glisne og gir plass for utsikt utover villmarka.
Her tar vi en liten pause for å få igjen pusten,
drikke litt vann og beundre villmarka som ligger
for våre føtter. Kartet kommer fram igjen, snus i
riktig retning, og det blir satt navn på de mange
vassdragene. Etterpå går vi videre i rolig tempo. Det
er lett å tenke og holde seg selv med selskap her.
– Nå er det ikke langt igjen ned til Bergsjön der
vi skal spise, sier plutselig Vivi.
Og jammen kjenner vi lukten av bålet som
kollegene hennes i Glaskogen, Urban og Bosse,
34 | naturligvis
