Pasvikvassdraget lengst nordogøst i Norge er engrenseelv, der Norgehar toogRussland fem
vannkraftverk.Magasinet er den enormeEnaresjøen i Finland. En reguleringsavtale mellomde
tre landenehar eksistert i over50år, upåvirketavpolitiske regimerogkonjunkturer.
Imellomkrigstiden fødtes planeneomåutnytte fallene i Pasvik-
vassdraget til åprodusere elektrisk kraft,mengeografien stiller
ekstra krav til reguleringav fallrettighetene. Den første reguler-
ingsavtalenmellomde tre landenebleundertegnet i 1959, ognå
møtes partene éngang i året til det såkalte tappemøtet.
–Forvaltningenav vannkraftressursenegjøres pådissemøtene.
Dette skjer etter at enarbeidsgruppeharmøttes for åutarbeide
et forslag til tappeplan fordetnærmestehalvåret, sierdaglig leder
Monica Jerijærvi i PasvikKraft, som representerer norsk side.
Reguleringen legger føringer for hvormye vann som skal tappes
ut fraEnareogviderened til desjukraftverkene i Pasvikvassdraget
gjennomåret.
SAMMENOMMILJØ
Nabosamarbeidethar pågåttuavbruttgjennom55år, uberørt av
det til enhver tid rådendepolitiske klimaet. Kraftprodusentene
har blant annet etutstrakt samarbeidmedSenter for økonomisk
utvikling, transport ogmiljø (ELY) i Rovaniemi i Finland for å
finnegodemiljøløsninger for vassdraget.
–Gjennom konsesjonsvilkårene er vi pålagt å setteut 5.000ørret
i året. Derfor driver vi oppdrett av ørret innepå kraftverket på
Skogfoss for å ta varepåfiskestammen, sier Jerijærvi.
Påhøstennår ørretengyter, henter PasvikKraft stamfiskpå vei
opp elva, og tar rognogmelkeavdisse for åprodusere yngel.
Etter tre-fireår i kar påSkogfoss, er ørreten klar for utsetting.
Undersøkelser gjort avUniversitetet i Tromsø, viser at 70-80
prosent av ørret fanget i elva er fiskPasvikKraft har satt ut.
–Vi hadde ikkehatt en så robust ørretstammeuten tiltakene
PasvikKraft har gjennomført, sier leder i Pasvik Jeger- ogfiske-
forening, Aksel Emanuelsen.
Pasvikvassdraget
–kraftproduksjonpå tversav landegrenser
Skogfosskraftstasjon ligger et steinkastunnaRussland. Foto: SusanneHætta
